Vinternatt

Hans Børli

Jeg ser deg i sølvlys, for månen står
i skogen av rim på ruta.
Det er som flyter du på ditt hår
som ringer seg mørkt over puta.

Min kjæreste, sover du?

Innunder risbjørka der vi  satt
i kvitveis-lyset på bøen,
der ligger en orrfugl i fonna i natt
og blunker og hakker i snøen.

Min kjæreste, sover du?

Jeg ligger i stillheten, vaken og vár,
jeg stryker deg lint over håret,
men tanken er underlig kuldslått klar:
Det vintres på stiene våre …

Min kjæreste, sover du?

Ei veggklokke tikker. Timene går,
og angsten stirrer i bringen.
For klemt mot de rimfrosne rutene står
et tomøyd ansikt. – Ingen – –

Min kjæreste, sover du?