Samling av Vinterdikt i Coronaens tid
av Laila Henriksen 2021
Uansett hvordan det går
Så gir naturen oss en ny vår.
Et menneske blir født
Et annet dør…
Ingenting kan bli som før.
Vår, sommer, høst og vinter
Sivilisasjoner, universet
Kommer, går under, fødes på ny
Bare sjelene kan hos Gud finne ly
Naturens egen syklus
Kan vi ikke stoppe
Dag og natt
Sol og måne
Himmel og helvete
Uvissheten i oss
Alltid holde oss i vånde
Livet gav
Dødens stav
Å støtte seg på.
Gud og djevel
Den blinde og den seende
Alt det levende
Høy og lav
Ender dette livet i en grav
Ta deg tid til å se deg rundt
En dag blir det ikke noen forunt
Når det ikke er
flere ville dyr og planter igjen
Ingen natur å elske
Ikke rent vann, luft eller skog
Hvor skal du leve da,
min venn?
Mennesker som ikke har forstått
Når det ser seg omkring
Er og blir absolutt ingenting
❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️

Bjørnebinna
Ny vår
Hun som var mitt folks
Totem
Hvor mange tenker på
At vi spiser kjøtt
Fra skapninger
Vi myrder?
At hvert dyrebarn vi dreper og steker
Er barnet til en mor?
At vi er avhengig av massemordere
Som slakter ned
Hver dag
På våre tallerkner der ligger
Myrdede skapninger
Som vi aler opp
Sier vi bryr oss om
Men torturerer til døde
Piner
Og ser det som naturlig.
Naturen er rå og brutal
Men den har ikke noe valg
Vi, derimot kan velge
Alltid kunne vi velge
Og vi valgte bli
Laverestående enn naturen
Unyttige for jorden
Parasitter og konsumister
Krigerske, hatere av fred
Hatere av våre egne
❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️

Voldtektsforbrytere av Moder jord
Hvilken gammel sjel kan holde dette ut?
Fanget i en menneskekropp
Tvunget til å være
En morder og forbryter
Fordømt av universet
Fordømt av Skapelsen
Forlatt i sin ulidelige skjebne
Hatet av
universet
Håp,…hvor er det håp?
Ikke i denne kroppen
Bare når jeg frir meg
Fra det jordiske telt
Kan jeg sveve fri
Dit jeg kom fra
Tilbake til Paradis
Gud er vår far
Skaperkraft
Ånd
Omnipotent
Fjern
Men nær
I skaperverket
Han ga oss en mor
Denne jord
Som vi mishandler
Hvilke barn voldtar sin mor
Og tar livet av sin far?
Menneskebarn gjør det
For de kjenner ikke sin far
Og fornekter sin mor
