Morgentanker.

Minner fra 1970 tallet

Tirsdag ble det, og klokka er litt over fem. Har fått sove stykkevist og delt fra rundt klokka 17.00 i går, så må vel bli åtte timer tilsammen. Det er ikke vinter, bare mørkt, rått og tåkete, men håper det blir hvit jul. Folk sier de ikke er glad i snø, men, en noenlunde normal vinter er tegn på at moder jord ikke helt er ødelagt enda. Jeg vokste opp på landet med skikkelig vinter, bortimot to meter snø, skigåing, skøyter og over tjue grader. Gikk på skolen januarmorgenene med natta i ryggen og knitrende mørkeblå himmel, med en stor Mars(?) lysende litt lavt over bergkammen og skogen. Og blåfarvene som skiftet fra helt svart til blått i retning soloppgangen. Når jeg hadde kommet opp på riksveiens høyeste punkt, var det en flott utsikt over skog og hus. Ved den tilfrossede elva der vi bodde, var det mørkt enda, der nede i den lille dalen. Men kunne se det lyste fra stua. Gradestokken viste rundt 24grader minus, og ingen trafikk, dørgende stille, klokka var ikke åtte enda og ingen biler på veien. Men, det var ploget….og glatt som bare det. Med to par votter, to lag ullstilongs og tre lag gensere gjorde at jeg gikk som en stokk, og knirkene fra snøen jeg trådde i veikanten forplantet seg til ørene bak tjukk lue og skjerf. Mor varmet tøyet på oljekaminen på morgenkvisten, og jeg frøs i huskulda. Kløende langt tykt undertøy og lagvis med klær. I skolerommet var det fuktig av ungepust og vinterdunst, og klær tørket på alt som det gikk å tørke noe på. Friminuttene løp vi oss varme og herjet i akebakken. Ingen frykt for tannfall der, da vi satte utfor et islagt bekkefar som skrånet bratt rett ned i skogen, minst tredve meter nesten loddrett, nedenfor skolen. Ikke alle hadde akebrett, så vi slo baken blå på pappbiter. Og huy for en fart! Og noen hjelm eller overhysteriske voksne som passet på, fantes ikke. Noen smell, neseblod, mindre tenner og et og annet armbrudd, skjedde, men svært sjelden.
Men det var i 1970 og ting var helt forskjellig fra nå. Da var det virkelig årstider og ting gikk som regel etter naturens takt.
Vi som har opplevd hvordan klimaet var, vet å sette pris på og ta vare på hvert snøfjon, sommerregnet, naturens lyder, lukter og tider, for det forteller også om hva vi har i vente.
Dessverre lukter det stort sett eksos på kjølige morgener, trærne er full av skitt, lyder av bilmotorer, svevestøvet setter seg på innsiden av lufteluker og ventiler, fly og helikoptere som virrer over oss, og ikke noen klare årstider her i byen mer. Og søppelet til folk flyter langt innpå markaskogen. Ingen steder er hellige. Jeg har vært så heldig å oppleve stikk motsatte av alt dette. Det er jeg takknemlig for.

Man reder som man ligger.
Ha en god dag.

If any images at this page are not credited by me, and I do not know the owner,
please contact me, so I can either delete or credit you!
All other content:
Laila Henriksen @2020-2021

This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.