Ekle syner

For en tid siden fikk jeg noen riktig ufyselige syner da jeg satt og så på naturserier på TV.

Atombombeeksplosjoner nedover Stillehavssiden av Sør og Nord Amerika. Det kom brått på, ikke noen grunn til at man skulle innbille seg noe slikt helt plutselig. Dette skjedde også en god stund før krisen nå med russerne og Ukraina.

Jeg liker ikke verden akkurat nå. Man har jo lest menneskehetens historie, og ingenting overrasker mer, at vi er programmert på ett eller annet vis til å ødelegge oss selv, er helt klart, det er bare at jeg ikke kan akseptere at noen Gud jeg tror på, ønsker ødelegge skaperverket i tillegg….for det gjør jo vi mennesker.

Over alt der vi har ferdes i historien har død, lidelse og ødeleggelser fulgt hakk i hæl. Mørkemenn har alltid ropt ut at det er de siste dager. Dem om det. Nå har vi virkelig dommedagsvåpen til å oppfylle den profetien en gang for alle, og man ødelegger naturen , som er livstråden til overlevelse for alt liv, fortere enn noen gang. Det hadde man ikke før.

Jeg har kanskje 25 år til å leve om jeg er heldig. Den tiden går alt for fort. Og jeg er redd for dødsøyeblikket. Jeg håper jo på noe etter det, men angst får man. Det som er verre er nok frykten for at det blir siste år i elendighet pga krig og menneskeskapt naturkatastrofer. De sier det er naturen og ikke mennesket som endrer klimaet….slike folk fatter ingenting. De bare vasser videre i de forpestede og forurensede omgivelsene sine. Og vi alle spiser, drikker og puster inn vår egen dritt.

Enda så velger de fleste å forbli komplett blinde, bare penger og makt får styre.

Enhver barn født nå, kan ønskes velkommen til helvete.

Så noen redning fra oven er nok tvilsom i dette livet. Gud frelser de som tror, men kanskje ikke før man har forlatt det jordiske. Det gjenstår å se.

Jeg sørger.