Ikke se ned på de som lider.
Det finnes mange som sliter mentalt, mange grunner til det. Men, løgn er mor til avhengighet, fks spill, alkohol, osv osv. Mennesker lyver for seg selv og andre, ikke fordi man vil, men fordi man vil skjule skammen. Da bør de som var venner så lenge det gikk bra, også være voksne nok til å være venner når det går til helsike. Jeg vet godt hvordan løgnen lever sitt liv for at man ikke skal miste det lille man har igjen av selvrespekt. Ja, det sårer de nærmeste og vennene å oppdage hvordan det egentlig står til. Men, det er da den som har det ille og har falt, virkelig trenger vennene. Snur folk ryggen til fordi de ikke har innsikt, så er det ikke riktig og da er det ikke egentlig venner. Jeg kunne aldri gjort det imot noen som jeg brydde meg om. Vellykkethet er også en løgn i og for seg. Selv om man klarer seg bra, så kan ulykker ramme hvemsomhelst, selv om det ikke har noe med ulike psykiske problem eller ulike former for avhengighet, eller rett og slett mislykkethet å gjøre. Noen ble kanskje allerede ødelagt som barn. Hvem har rett til å dømme.
