Ensomhetens år
Jeg fant en kommentar i Dagbladet om hvordan mange er ensomme, fler kanskje pga covid19 pandemien.
Jeg tenker det blir jevnt over også temmelig usikkert i 2021 og utover. Tror ikke vi blir fri fra denne pandemien så lett, kanskje aldri 100%.
Tiden er inne for å revurdere alt vi er bortskjemt med, selvfølgeligheter vi, som er etterkrigsbarn, har tatt som en del av livet her i Norge. Det triste er at de som ikke har hatt de fordeler og vært så heldige som de fleste av oss, om det er i andre deler av verden eller hjemme i vårt land, kommer til å lide enda mer. Og mange som har klart seg noenlunde hittil, har plutselig falt ned i en livssituasjon de ikke har vært forbredt på.
Dette er tiden for menneskeheten, spesielt kapitalismens galninger, å tenke seg om, for tiden er knapp, både klima og miljømessig. Artsmangfoldet’s tap pga våre egne handlinger, alle slags ulykker skap av vår egen art, kan bli kroken på døra for oss selv.
Uansett, de som er alene nå i høytiden, kanskje de kan stå opp og si: Nå er det nok! Få blodet til å strømme og viljen til å bestå og mestre! Og at andre står opp og sier: Ingen skal kjempe alene, ingen skal presses ut fra fellesskapet, ingen skal måtte tåle å bli tråkket ned. Nå er det slutt på denne primitive oppførselen!
Da kan man kanskje si til verden noe som har en målrettet mening:
«Man høster de gode gjerninger som man sår.»
https://www.dagbladet.no/meninger/ikke-alle-gleder-seg/73200779