Munken i Nidarosdomen

Her skal jeg fortelle om mitt møte med noe jeg ikke kan forklare til dags dato, og som jeg opplevde i 1977. Uheldigvis så har jeg arvet evner fra mine Skogfinske forfedre, som jeg gjerne ville ha vært foruten. Vel, tro hva dere vil, men les gjerne hva jeg opplevde. Dette er et brev til en som hadde laget sider om saken, så skriver i henvendende form, og har prøvd å gjøre det kortest mulig, med fakta om opplevelsen uten å legge til noe mer enn det jeg husker. ( Og som jeg aldri kommer til å glemme)

Jeg var 16 år i 1977, og jeg opplevde mye av det beskrevet på sidene dine, men så ikke munken. Jeg ble fysisk angrepet, rett og slett. Hadde ingen viten om denne munken, kom fra bygda i Solør, og slett ikke noen info om slikt i det bygget. Blått lys, dør som plutselig var åpen til høyre for alteret( der jeg rømte ut), omvisnigen der noen dro meg i beina så jeg nesten stypte ned trappa når vi gikk ned forbi brønnen med mynter, videre ned i krypten( som jeg slett ikke husker som de bildene jeg har funnet på nett), der forsvant folk og guide videre( aner ikke tiden jeg var der, de var søkk borte), jeg klarte ikke røre meg fra stedet ..kom meg opp igjen ( det var høye grå steintrappetrinn, nede i krypten husker jeg bare en murt kiste, glatt tung og stor i et trangt rom uten noen vinduer, beina var som bly. Da jeg kom meg opp, husker ikke hvor jeg gikk, så ble jeg stående med ansiktet mot alteret. Ikke et menneske å se. Jeg ble stående som fastfrosset, mens jeg hørte korsang, mannssang, typisk munkesang, middelalder fra galleriet der oppe som jeg før hadde kommet ned fra under guideturen( tror ingen andre merket noe) jeg følte jeg ble sugd inn i en annen tid på et vis, tiden eksisterte ikke,…noen strammet en line eller tau noe uutholdelig hardt rundt livet på meg, som en jernwire og det gjorde ille å kjenne. På alteret foran meg registrerte jeg en eller annen gang i dette, et gullskrin med et eller annet mønster stå på alteret, med vakker pynt på hver side, blomster og kors, kanskje. Skrinet var gull og skinte vakkert. En rød fløyelsduk dekket muligens alteret, husker ikke. Kanskje jeg bare tror det. Vel, jeg kjente taket rundt livet slapp, så jeg kunne puste igjen, jeg snudde meg for å se etter en fluktvei mot inngangen, men det virket som det var både nært og langt unna samtidig. Og porten var lukket. Dessuten fantes det ikke stoler, men solide hele mørkebrune kirkebenker som sto etter hverandre slik at folk kunne sitte med ansiktet mot hovedalteret….og det datt ut av meg høyt: kjære Gud, la meg komme meg ut herfra!   Da så jeg et blått lys komme fra høyre, og dagslys fra en åpen dør, det var litt opp til høyre for alteret. Jeg kom meg ut og begynte å gå, det var seinsommeren, men ikke en lyd, og det var kaldt., jeg kjente det onde blikket i ryggen, ..først etter et stykke turte jeg snu meg, og da så jeg lyset trekke seg tilbake inn døren og forsvinne. Plutselig var det varmt igjen, fuglene sang. Jeg gikk etter muren tilbake til forsiden, der mamma sto og spurte hvor hadde jeg vært, og at jeg var hvit i ansiktet som jeg hadde sett et spøkelse.Jeg var seksten år. Hadde kjæreste og han var med foreldra mine, vi skulle på fisking i Nansen den seinsommeren. Da vi kom fram dit fikk jeg mensen men tror jeg aborterte, for det kom en eggforma klump som hadde noe som så ut som vev i formen. Ble utrolig dårlig. Oppførselen min etterpå var helt ille den også, jeg ble forferdelig ondskapsfull, nesten som den onde selv hadde tatt plass i meg. Jeg kunne ikke stoppe å være slem i kjeften til forloveden min. Det gikk jo til dundas uansett seinere med det forholdet, men er ikke viktig i det jeg opplevde den gangen. Jeg har sverget på at jeg aldri i mitt liv setter mine bein i den kirken.

For å bemerke en ting til: jeg er skogfinne, har forfedre som opplevde både ene og andre, og selv var vettskremt av banking i vegger og andre ting der jeg vokste opp. Mor merket det også. Altså har jeg vært følsom for slikt. Stort sett har det roet seg i godt voksen alder, men jeg vet hva jeg har opplevd, uansett hva folk sier. Jeg værer ondskap og uro så fort det er i nærheten, og har merket ting som har vært flere ganger. Jeg møtte min døde nabo her for noen år siden, men jeg visste ikke at han hadde dødd nede i underetasjen og ligget der i uker før han ble funnet. Jeg møtte han i påsken året etter. Skremte visst hun som bodde i leiligheta skikkelig, da jeg sa han så så frisk og blid ut….,,,men han døde jo før jul, sa hun….Ettersom jeg har en sterk gudstro, så har jeg nok taklet tingene, men jeg har jammen vært mye redd, spesielt da jeg var barn og opp til ut tenåra.Møtet med min nabo, og at jeg kjente ham litt, skremte meg ikke. Jeg har følt forskjell på ondt og godt.

Ok, det var min historie så godt jeg har kunnet beskrive det jeg husker fra Nidarosdomen. Det har vært folk som har pusset opp der også som har merket ting. Men, husker jeg gang på gang har sagt, at i den kirken er det ingen god Gud som huserer i alle tilfeller! Mer isende hat og ondskap har jeg vel ikke opplevd på et slikt vis noengang.Har prøvd å finne ut mer, men panikkangst og diverse PTS etter en dårlig oppvekst, har forhindret meg å dra dit igjen. Burde klart det, for å sette punktum, for jeg blir aldri ferdig med dette egentlig. Men, er seksti til sommeren, og livet har vært hardt, alkohol og angst har preget livet mitt.Men noen ubalansert person er jeg ikke, og jeg har en solid utdannelse, selv om det aldri ble noe av meg.  Det irriterer meg bare utrolig at jeg ikke får dratt dit igjen og møtt en av  «demonene» i mitt liv, dvs utfordre meg selv og angstplagene. Kanskje det er en mening med at jeg ikke ble gravid også. Det hadde blitt et ulykkelig barn, med den farsarven jeg har av å vokse opp i konstant angst pga ham. Er eneboende, singel, alkofri, og …….barnløs,…det siste tror jeg nok er en velsignelse mer enn forbannelse.Finnskogfolkets arv fra mamma spesielt, er jeg stolt av, men det er ikke så hyggelig å arve evnene etter noen av mine forfedre☹️
Mvh
Laila Anna Maria Henriksenwww.first.nussa.one

Foto: https://www.google.com/search?q=mariakapellet+nidarosdomen&tbm=isch&ved=2ahUKEwj_-4W30YDuAhWIxCoKHWWiDkwQ2-cCegQIABAC&oq=nidarosdomen+Maria&gs_lcp=ChJtb2JpbGUtZ3dzLXdpei1pbWcQARgAMgYIABAIEB46AggAOgQIABAeUNWiK1jswitg4c0raABwAHgAgAFWiAHUB5IBAjEzmAEAoAEBwAEB&sclient=mobile-gws-wiz-img&ei=gS3yX7-3L4iJqwHlxLrgBA&bih=649&biw=1024&prmd=imvn&rlz=1C9BKJA_enNO854NO854&hl=en-GB