Høsten går snart over til vinter
Dette er en herlig tid på året om man ser på og føler på naturen. Og man blir minnet på at alt som lever, alt som er skapt av Universets kraft, har en tidssirkel; fødsel er starten på et nytt år, levetid som er våren, sommeren og høsten og så tilbake til vinterens dvale, for så å begynne igjen i utgangspunktet. Det kalles evigheten, og gjelder absolutt alt.
Klart problemet er at menneskene må ødelegge for å overleve, men det ender bare med utsettelse av at menneskene utrydder seg selv. En ikke bærekraftig art som mennesket er, KAN ikke klare å overleve i lengden, det er en klar naturlov.
Jeg skulle ønske at menneskene kunne begripe hvor små vi er i universet, og takke Gud for alt vi har fått av Han, men istedet så er vi verre enn det nedrigste, mot de vi er glad i, mot dyrene, mot naturen….sukk…hvem kan tro noe annet enn at vi ødelegger både oss selv og jorda vår. Takk og pris at jeg ikke lever så lenge at jeg må være av alle de som må lide for vårt idioti. Jeg er ikke negativ, bare tullinger er blinde for fakta. Blir bare trist. Tenk den fantastiske gaven vi har fått…planeten vår, men bare om å gjøre å ødelegge mest mulig. Jeg spyr av alt sammen. Trenger ikke se lengre enn i nabolaget, hvor idioter misshandler dyr, eller opptrer som syke udyr mot sin neste.
Jeg er glad i mennesker, men religioner og politikk, som er laget av mennesker, det er for meg bærsj og avfall. Hjelper ikke, det er et spill, og vi er bare brikker. Det funket ikke med meg, så jeg vet hvordan det er å bli behandlet der etter. Men jeg bøyer meg aldri!☠️☠️☠️Jeg tror på Gud, men ikke de som en eller annen selvrettferdig egoist av en menneskehet sier jeg skal tro på. Ikke tale om🤬🤬🤬. Jeg kommer aldri til å bli som noen ekte « troende», kommer aldri til å respektere noen autoritet på denne jord, for jeg vet at jeg har bare en jeg står til rette for, ikke noe menneske. Og da får jeg bare håpe at jeg ikke går fortapt. Har vært fortapt i hele mitt liv i denne møkjaverden, så jeg gleder meg over naturen som Skaperen ga oss, dvs det som er igjen etter at parasittene ødelegger den, og håper at jeg får tilgivelse for min tilkortkommenhet. Alt andre driver på med, er mellom de og Gud, ikke noe jeg kan gjøre noe med. Trist alt, men har en tro som ingen verken under eller over jordoverflaten kan ta ifra meg! Jeg er selv en parasitt, jeg klarer ikke leve uten å sette ødeleggende spor etter meg, for vi har blitt fanger i et menneskeskapt søplekretsløp, og jeg gremmer meg natt og dag over at jeg er en del av dritten😥😥😥