Negativt eller realistisk?

Klokka går mot fire på morgenkvisten, og jeg forstår at folk synes det er mye negativt jeg legger ut. Men, hva skal dere gjøre da det virkelig blir ille? Hjelper det å gjøre seg blind for realitetene og leve som ingenting skjer? Nei, dere som lever så lenge at dere opplever virkelig krise i verden og her, må bryne sinnet for å holde ut det som kan komme fortere enn vi regner med, ellers blir det ti ganger verre å oppleve det. Jeg vet man ikke skal være så negativ, det beklager jeg. Kanskje det ikke gjør noe bedre heller. Men, men, for min del er det bedre å prøve være så forberedt som mulig mentalt, enn at ting skjer uten at jeg venter det. Jeg kommer nok ikke til å takle ting noe bedre enn andre, men jeg tror på en Gud og håper det ikke skjer noe før jeg har sagt takk for meg. Jeg ønsker å forlate verden stille og rolig uten frykt og lidelse. Det er vel det eneste jeg ønsker. Mitt håp om en annen slags og bedre tilværelse etter dette, kommer alltid til å være i min tro. Noenganger tviler jeg, og frykter totalt utslettelse av «meg», ingenting med andre ord, men det er ikke mulig å tenke slik, for da har jeg ingen grunn til å være på jorda overhodet. Derfor begriper jeg ikke hvordan folk kan leve når de benekter at det er noe åndelig å leve for, eller en høyere makt å tro på. Det er for meg en umulighet. Tro er det eneste man har her i verden. Alt annet er forgjengelig.