Dikt av Meg

Hva gjør det at jeg ikke lever i «din verden»
når livet mitt er betinget av at jeg
lever i min verden?
Hva gjør det at du sier jeg er gal
når galskapen er den
som holder meg gående?

^{_{DINERO HESTEN JEG VAR SÅ GLAD I}}

Første gang jeg så deg
visste jeg at vi hørte sammen
du og jeg.
Du med de store mørke øynene
den sterke halsen
den vakre kroppen
noe redusert av alder
men allikevel så livfull.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg får ha deg
hos meg
men du er i mitt hjerte
og i min hjerne
som en påminnelse
om at kjærlighet
ikke har grenser.

Snart vil du gå din vei
for alltid å tilhøre Skaperen
tilbake til den som
ga deg livet.
Du vil møte de andre som forlot deg
på veien, sammen,
løpende på en eviggrønn slette
av lykke og trygghet.

Men jeg må fortsette
en liten stund til
før vi møtes igjen,
min elskede venn…